Tarte tarin

Jeg er så heldig som har en mann som liker å stå på kjøkkenet og overaske meg med det ene og det andre.

Her om dagen mens jeg satt med skolearbeid oppe i andre etage så laget han denne berømte Tarte Tarinen som han hadde funnet på nett og lest historien om. Velger å dele dette videre med dere. Kan legge til at kaka var UTROLIG GOD :o)

- Å nei! Jeg ødelegger eplekaka!, tenkte hun. - Hva med gjestene?!

Det er i slike situasjoner det brister eller bærer.

Så kom hun på noe genialt. Hundre og ti år senere spiser vi fortsatt denne kaka med største glede. Tarte tatin.

Det finnes utrolig mange gode eplekaker. Clotilde har laget en supervariant med pistasj-nøtter og jeg har laget en kul variant med epleglasur.

Men, det er ikke alle kaker som har sin egen web side. (linken funker ikke, men forsøk å lime inn denne: http://web.archive.org/web/20021121201746/http://www.tarte-tatin.com/)

Tarte tatin uttales tart tatæ - med skarre-r og kaka har gått sin seiersgang overalt hvor det spises epler.

Hva er det som er så spesielt med denne kaka?

Jo, kake-eventyret begynte den dag da Stéphanie Tatin var veldig sliten. Hun og søsteren Caroline hadde tatt over hotellet l'Hotel Tatin. Mens Caroline tok seg av gjestene var det Stéphanies oppgave å lage maten på kjøkkenet.

En utslitt Stéphanie hadde mye å gjøre denne dagen. Og plutselig luktet det ikke helt som det skulle. Eplene i stekepanna var i ferd med å svi seg. Stéphanie styrter bort til komfyren. Etter noen desperate sekunder kommer hun på noe som kan redde situasjonen.

Stéphanie kjevlet ut deigen, la den på toppen og satt den ovnen. Nå var altså deigen på toppen. Ikke under slik menneskeheten hadde stekt terter i hundrevis av år. Det måtte bli 1898 før den ideen løsnet.

Da kaka kom ut av ovnen snudde hun den. Resultatet ble at all den gode, karamelliserte sausen havnet på toppen av kaka.

Siden gjestene var over seg av begeistring for eplekake-verdensnyheten fortsatte Stéphanie å lage eplekake på denne måten. Da Louis Vaudable, eieren av den kjente Maxim's i Paris, var på besøk ble han også henrykt over denne kaka. Han fikk oppskriften av Stéphanie og satte den på menyen i Paris. Det var antakelig nøkkelen til hvordan Tarte Tatin ble verdensberømt. Oppskriften er stadig veldig populær i hele den matglade verden.

Det er i alle omtrent slik historien fortelles (for eksempel i følge wikipedia). Sjekker man litt nærmere i kildene finner man raskt ut at denne kaka har vært vanlig i Sologne og i hele området rundt Orleans). Men, det ville jo ødelagt en god historie, ikke sant?



Bildet er hentet fra Klikk.no



Ingredienser

125 g smør
100 g sukker
1 stk egg

150 g hvetemel

1 ts salt

3 stk eple

2 stk pære

100 g smør

2,5 dl sukker

Fremgangsmåte

Bland sammen smør og sukker til en kremete masse. Visp egget lett og bland det inn. Kna inn litt og litt av melet og form deigen til en ball. Bruk nok mel til at deigen blir smidig og fin. Dekk med folie og legg den i kjøleskapet/fryseren (når deigen er varm er den veldig vanskelig å håndtere).

Om du ikke vil ha skallet på må du skrelle eplene (ikke nødvendig).

Del opp hvert eple i fire. Fjern det innerste (eplehuset). Del hver bit i to igjen (slik at hvert eple nå er i åtte båter).

Del pærene i fire. Fjern steinene.

Smelt smøret i en stekepanne. Ha i sukkeret. La det smelte og få en gyllenbrun farge. Ha i eple- og pærebitene. Vend dem i sukker og smøret og la det steke i ca 10-15 minutter.

Smør en kakeform. Legg eplene og pærene i et pent mønster (gjerne en sirkel som går innover mot midten).

Kjevle ut deigen til en sirkel som er stor nok til å dekke kakeformen. Legg den på toppen. Stek den i ovnen på 210 grader i 8-12 minutter.

Avkjøl. Velv kaken ut på et fat. (Det er lettes å legge kakefatet på kaka og velve det rundt i en rask bevegelse).

Den serveres gjerne som den er - eller med is/krem. Aller helst skal kaken serveres varm (men den smaker godt når den er avkjølt også).